Mari i Irland

recent posts

about

  • Den originale planen for denne bloggen var å ha en oppdatering å legge ut hver uke, men på grunn av en fullpakket timeplan har det falt litt fra. Denne helgen er den første jeg har fått til å slappe av for fullt med 2 ekstra fridager. Det viser seg at irene er like glad i fridager som ingen vet hvorfor man feirer som vi er. Her gidder de ikke å gi dem navn som “fastelavnen” heller, her kalles det bare en “bank holiday” og ingen stiller spørsmål ved det.

    I løpet av denne tiden har jeg fullført et og et halvt prosjekt på skolen. Prosjektet som er fullført var det jeg viste tegningene til i forrige innlegg. Og på fremvisningen fikk prosjektet mitt bare skryt, i motsetning til en annen person sitt prosjekt som fikk den fine beskrivelsen “det ser ut som du har laget den midt i et jordskjelv.” Dette er et brutalt yrke, her er det ingen kjære mor.

    Jeg fullførte også nesten et prosjekt til, og når jeg får tatt den ut av boksen sin i morgen kan jeg vurdere hvor mye suksess jeg hadde med det. Selve modellen jeg har laget er laget av en type skum som vi kuttet med varm ståltråd, og deretter ble det helt gips rundt figuren. Det blir spennende å se i morgen om jeg faktisk får skumfiguren ut av gipsmodellen, fordi det var ikke et aspekt som jeg tenkte over noe særlig når jeg satte den sammen.

    Vi var også en tur innom St. Mary’s katedralen i Limerick sentrum og fikk i oppgave å tegne deler av den. Det er utrolig gøy hvor versatil dette studiet er, og jeg er glad jeg ikke endte opp på et studie hvor jeg må sitte i en lesesal mesteparten av tiden. Jeg har vært her i 2 måneder og jeg har ennå ikke sittet i en lesesal, det anser jeg som et vinn.

    På den mer sosiale fronten har jeg og vennene mine funnet på en del i det siste. Noe som folk ofte sier er at det er så utrolig enkelt å få seg venner på universitet og høyskole, og det må jeg faktisk si meg enig i. Etter å bare ha vært her i noen få uker hadde jeg så mange venner at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med alle sammen.

    Men det er virkelig en trygghet i at man kan finne så mange mennesker som er lik en selv i en klasse på 40 stykk. Bare tenk hvor mange venner jeg hadde hatt om jeg hadde snakket med folk utenfor klassen min også.

    Arkitekturklubben er også veldig på ballen når det kommer til å arrangere aktiviteter. Denne uken hadde vi gresskarkuttekonkurranse, som jeg ikke vant, noe som er litt trist med tanke på hvor mye blod jeg endte opp med å miste etter at jeg kuttet meg innen10 minutter av at konkurransen hadde startet.

    Det var de to siste ukene kort oppsummert. Jeg skal prøve å holde dere mer oppdatert, men jeg kan ikke love noe.

  • Dette var uken for Arkitekturkonferansen i Dublin, og nå som jeg ser tilbake på det var det mye kjedeligere enn det jeg fikk det til å virke som i forrige innlegg.

    Det var godt oppmøte og en sjanse til å bli kjent med studenter fra andre arkitekturskoler i Irland. Men alt i alt er det nok en konferanse som er mer rettet mot arkitekter enn det den er mot studenter. 5. klassingene fra alle arkitekturskolene i Irland fikk muligheten til å vise fram arbeidet sitt, og det var veldig kult å se hva vi kanskje jobber med om noen år. Her er en samling av bilder fra konferansen.

    Etter vi hadde sett alle utstillingene hvertfall tre ganger i løpet av en time, ble det ganske åpenlyst at denne konferansen ikke kom til å bli noe særlig mer spennende, og tok derfor den kolektive avgjørelsen å gå ut derifra før vi døde av kjedsomhet.

    Dette viste seg å være en kjempegod ide, fordi det er faktisk ganske mye gøy som man kan finne på i Dublin. Jeg og vennene mine dro først å spiste lunsj, så litt shopping, en lang tur i parken for å så bruke den gjenværende tiden på å spille biljard, noe jeg må si jeg har begynt å bli utrolig god i.

    Jeg vant begge rundene og skøyt minst 4 på rad i en runde, men ikke for å skryte da selvfølgelig.

    Arkitekturkonferansen var selvsagt ikke alt som foregikk forrige uke, vi jobbet også med å bygge modellene våre. Forrige uke viste jeg bildene av tegningene, men denne ukens oppgave var å gjøre disse tegningene 3D.

    Her føler jeg det også er nødvendig å fortelle en liten historie fra forrige uke. Så forestill deg dette: Jeg sitter og jobber med modellen min og aner fred og ingen fare, jeg koser meg, jeg har en fin samtale med vennene mine. Så kommer læreren vår inn og ber oss alle om å komme inn i rommet ved siden av for noen tips til modellene våre, så da gjør vi jo selvfølgelig det. Nå sitter vi alle i det andre rommet og venter på at læreren skal komme inn, og mens denne mannen kommer inn døren, hva tror du han holder? MODELLEN MIN. Han setter den rett ned på midten av bordet og sier “nå skal jeg gi dere et par tips om hva dere burde unngå i modellen deres”. UNSKYLD MEG MANN, jeg hadde ikke bedt om å bli offentlig hengt ut, men her var vi, foran hele klassen min, mens læreren forklarer hvordan modellen min mangler veggtykkelse.

    Det er ikke like ille som jeg får det til å høres ut, han sa også at modellen min var ekstremt fint satt sammen. Poenget er at på dette studiet lærer du ikke bare hvordan designe bra hus, du lærer også hvordan du skal ta imot kritikk… foran hele klassen din… på 40 stykk.

    Håper neste uke bringer mindre skam og skuffelse.

  • Sakte men sikkert føler jeg at jeg faller mer og mer på plass her i Irland. Det fortsatt noen dager jeg ser rundt i klasserommet og oppdager en helt ny person som jeg ikke visste at jeg gikk i klasse med, men sånt tenker jeg nesten bare at man må regne med i en klasse på over 40 stykker.

    Jeg føler endelig at jeg ikke er syk lenger etter å i to uker ha hatt det som vi refererer til som “freshers flu” her, og muggen som var inne på rommet mitt når jeg flyttet inn har endelig blitt fjernet, så livet smiler virkelig mot meg i disse dager.

    På starten av uken fikk vi tilbakemelding på arbeidet som vi hadde brukt hele uken før på. Jeg fikk bare positive kommentarer på tegningen min, noe som virkelig boostet moralen min for resten av uken.

    På mandag fikk vi også tildelt den nye oppgaven vår, vi ble tildelt filmer for å så bli sent hjem for å se de tildelte filmene. Oppgaven var å velge en scene fra filmen som foregikk inne i et rom, som vi nå skal forsøke å gjenskape. Og det var mye lettere sakt enn gjort, fordi det viser seg faktisk å være ganske vanskelig å finne nøyaktige mål på en sofa når alt du ha å gå på er en filmscene.

    Men til slutt klarte gjennom lenge uttenkte gjettinger å lage både en plantegning og snittegning av hvordan det endelige rommet kommer til å se ut når jeg skal bygge det denne uken. Ikke kjempe avanserte greier, men nå er vi hvertfall inne på noe som jeg kjenner igjen fra videregående.

    Forrige uke var det også tid for arkitekturskolen sin årlige pubquiz. Jeg hadde veldig høye forhåpninger om at jeg og laget mitt skulle vinne denne, det var helt fram til jeg hørte spørsmålene. Disse spørsmålene var ikke bare Irland-sentriske, men halvparten av de handlet også om Limerick, og arkitektur i Limerick. Og som en person som akkurat har flyttet til Irland var jeg veldig lite til hjelp. Vi tapte heldigvis ikke, men vi var nok utrolig langt fra å vinne.

    Denne uken reiser vi til Dublin for en arkitekturmesse, så det gleder jeg meg til å oppdatere om i neste innlegg.

  • I dag har jeg offisielt bodd i Irland i en måned, det er rart med hvor fort tiden faktisk kan gå.

    Forrige uke avsluttet jeg innlegget mitt med å skrive at vi skulle bygge ute på skolens område så da er det jo bare rettferdig at jeg viser det ferdige bygget.

    Ja jeg vet det kanskje ikke er så mye og se på, men det handler ikke om hva det er, men hva det kan bli. Og nemlig det er det vi har jobbet med denne uken. Vi har jobbet for å visualisere vegger og gjøre disse pinnebyggene om til faktiske bygg.

    Men det er ikke alt vi har gjort denne uken, vi har også laget hatter. Og nå tenker du kanskje “hvorfor hatter, studerer ikke Mari arkitektur?”. Jo, jo det gjør jeg, og vi var litt forvirret av dette til å starte med også. Men professoren forklarte at en hatt der den mest grunnleggende formen for ly som vi mennesker har skapt, og det er derfor viktig at en arkitekt vet hvordan man lager en. Det gir mening ikke sant?

    Så da satte vi rett i gang med å lage papirhatter for å så etterpå ha en morsom photoshoot med alle kreasjonene våre, og her er hva jeg endte opp med:

    Så lenge du holder deg unna regn og åpne flammer er det en absolutt formidabel hatt.

    Men så over på ukas sosiale del. Forrige uke var også bursdagen min og jeg var så heldig at jeg fikk besøk av Aron, men han måtte dessverre dra hjem på mandag.

    Jeg våknet til en veldig koselig hilsen på døra mi fra alle romkameratene mine på bursdagen min. Jeg føler meg utrolig heldig over hvem jeg havnet i samme leilighet som. Jeg har hørt en del historier rundt om på campus av folk som er langt mindre heldige enn meg.

    På mandag var hele klassen samlet i byen på en pub som 2. klasse i arkitektur hadde leid ut som en måte for å si velkommen til alle oss nye førsteklassinger. Dette er tydeligvis en årlig greie, som betyr at vi nå må komme opp med noe enda bedre til førsteklassingene neste år, for å vise at vi er den beste klassen.

    Jeg har også fått opp litt mer dekor på veggene, så nå sakte men sikkert begynner dette rommet å ligne mer og mer på et hjem.

    Det var alt for denne uka, da får vi bare se hva neste uke har i vente.

  • Nesten ferdig med andre uke her på UL, overraskende hvor fort det egentlig har gått. denne uka gjorde vi oss endelig ferdig med å tegne mennesker, og kunne gå videre til bygg, yayyy.

    Her på Arkitektur vil de at alle skal kunne stille likt, derfor må de også anta null tidligere erfaring fra elevene, for at ingen skal falle bak. Dette er jo absolutt flott det for de som ikke kan så mye, men er en del repetisjon for min del. Det er også viktig for professorene at vi setter oss i tankesettet til en arkitekt før vi begir oss ut på store prosjekt. Første uke var tegning og modellering av mennesker til skala. for å få en ide av hvordan mennesker passer inn i de byggene vi skal lage. Om man ikke først har en forståelse av det, blir det plutselig noen veldig rare størrelsesforhold på bygg.

    Men denne uken fikk vi endelig lov til å lage bygg… på en måte. Oppgaven vi jobber på denne uken handler om å forstå den plassen man bruker, og hvordan vi mennesker oppfatter den.

    Ved hjelp av strimler med papp skulle vi sette opp en konstruksjon som vi i morgen skal bygge i full størrelse. Dette er for å kunne forstå følelsen av å være inne i en plass som du selv har designet, hvor mye plass det kommer til å ta, og hva slags atmosfære man selv har skapt. Dette har vi jobbet på i gruppe, så vi slipper å sette opp over 40 konstruksjoner.

    Denne uken har også vært en sosial en. Flere dager har jeg dratt på puben med enten romkamerater eller nye venner fra klassen, for denne skolen har altså ikke bare 1, ikke 2, ikke 3, men hele 4 puber på campus, kun åpen for elever, og kun åpen på ukedager. Som en nordmann er dette et uvant konsept og er litt rart, men som universitetsstudent må jeg si det er helt fantastisk. Her har vi i Norge noe vi kan lære av. For pub livet i Irland handler ikke om fyll og alt som kommer med, her er det sosialt samvær med venner enten man drikker eller ikke, live-musikk nesten hver dag, og viktigst av alt billig. For å holde pubene fri for folk fra utsiden er det også krav om å vise studentbevis, som jeg også mener er et bra initiativ.

    Jeg har også blitt fast kunde i studentlandsby resepsjonen, som tilbyr gratis kaffe og te til alle beboere, og siden skolen startet forrige uke har dette vært et fast stoppested hver morgen på vei til første skoletime. Alt de krever er at du tar med din egen kopp for å unngå overforbruk av pappkopper.

    Så hva har jeg egentlig lært denne uken?:

    • At navnene Eoin og Eoghan begge uttales som Owen. Hvor w lyden kommer inn i bildet er det ingen som vet.
    • At alle Irer lærer at julenissen bor i Lapland og ikke på Nordpolen.
    • At vanlig potetgull med salt eller paprika smak nesten ikke finnes her, og jeg er dømt til å måtte spise potetgull med smak av ost og løk.
    • At hvis edderkoppen er stor nok så kommer ikke jeg til å være den som dreper den. I går måtte vi få hjelp av guttene i naboleiligheten til å komme å drepe en stor edderkopp i stua vår.

    Det var det meste av det spennende som har skjedd så langt denne uke. Nå om et par timer kommer Aron til å lande i Irland for å feire bursdagen min sammen med meg, så jeg får nesten ta å gjøre ferdig skolearbeidet mitt så fort som mulig. Det var alt for nå. 🙂

  • Nå er skolen offisielt i gang, og professorene på arkitektur kaster ikke bort noe tid. Allerede på første dag startet vi med et prosjekt. Det som var litt uforventet for meg var at det først prosjektet vi skulle gjøre ikke ville handle om bygg i det hele tatt.

    Vi startet første dag på mandag med å utforske menneskelig form med en øvelse i å tegne hverandre i 1:1 størrelse. Dette var ikke noe jeg hadde trodd at jeg kom til å måtte gjøre igjen etter videregående, men jeg hadde ikke alt for mye imot å måtte gjøre det igjen. Dagen etter gikk vi videre ved å tegne mennesker i bevegelse og studere hvor mye plass denne bevegelsen tok. Og i går gikk vi da videre med denne ideen om hvor mye plass en bevegelse tar, og vi fikk da i oppgave å lande en absrakt form basert på tegningene vi gjorde dagen før. Denne formen skulle være laget slik at personen vi tegnet ville ha plass til å gjøre den samme bevegelsen om og om igjen.

    Selv om det har vært en litt tung skolestart og litt lengre dager enn det jeg egentlig hadde håpet på, så er mye av dette veldig gøy. I går var også påmeldings messen. Her var det mulig å melde seg på alt mulig av sport og fritidsklubber. Det var noen ganske eksotiske noen som fallskjermhopping, brasiliansk jiu jitsu og motorsport, men det var ikke noen av disse som jeg valgte. Med min timeplan er det ikke mye jeg har tid til av fritidsaktiviteter men jeg endte likevel opp med å melde meg inn i både badminton og WiSTEM (en forkortelse for “women in science, technology, engineering, and maths”. altså kvinner i mannsdominerte studiefelt). Jeg hadde også et ønske om å bli med i musical theatre, men det tok dessverre opp alt for mye tid som jeg ikke har.

    Det er høst her på campus også og det er det tydelig å se, trærne har fått en fin oransje farge og det er ikke noe å si på høstværet, så langt har det ikke vært en eneste dag som har vært fullstendig regnfri.

    Det var det viktigste som har skjedd nå disse første dagene, men det er nok mange flere spennende dager i vente.

  • Da er en uke med orientering, utpakking og tilpassing på campus ferdig. Jeg har møtt så mange folk, og husker navnet på ca. 25% av dem, så føler ikke at det er alt for ille for første uke å være.

    Alle jentene i leiligheten er fullt innflyttet nå, og sånn bortsett fra at badet ser litt ut som en norsk fengselcelle, så tror jeg vi kommer til å ha det fint her. Alle jentene er internasjonale, vi har en spanjol fra Frankrike, en romaner fra Tyskland, en spanjol til, en ukrainer, en ire som har bodd hele livet sitt i Luxenburg, og selvsagt meg:) . Litt av en multikulturell gjeng vi er.

    Litt dekorasjoner klarte faktisk å transformere fengselscellen min inn til et ganske fint rom om jeg må si det selv. Et par plakater og et fint sengesett kan virkelig gjøre en stor forskjell. Jeg er selvfølgelig langt fra ferdig med rommet, hvis dere kjenner meg godt nok vet dere at “minimalist” er et ord som aldri har blitt brukt til å beskrive meg.

    Dette er utsikten over Dromroe village fra rommet mitt.

    Tilvenningen har gått ganske greit, men det er noen få ting som ikke kommer naturlig for meg helt enda, så her er en liste over ting jeg prøver å venne meg til så langt:

    • Å stave navnet mitt hver gang jeg introduserer meg selv. “Hi my name is Mari.”… “No not Molly, Mari, M. A. R. I.”
    • Å konvertere alt fra euro til kroner.
    • Å ha riktig timeing på når jeg dusjer og tar oppvasken (vi har bare varmtvann mellom 04-09 og 16-20).
    • Å fullstendig ha mistet Ø’en fra etternavnet mitt. Jeg må være Mari Ostro de neste 5 årene.
    • Hvor billig alle matvarene her er (dette er nok en av de beste tingene jeg kan bli vandt til).
    • Potetgull med smak av ost og løk. Det er tydeligvis den mest populære smaken på potetgull her, og den smaker forferdelig.
    • Å slutte å være en anti-sosial nordmann. Jeg satte meg på ytterste sete på bussen og fikk stygge blikk, kommer ikke til å gjøre den feilen igjen.

    Det har gjort litt vondt i lommeboka å skulle kjøpe inn alle tingene som er med på å transformere rommet mitt til et sted jeg faktisk kan være glad i. Men oppi alt dette kom nok det beste kjøpet jeg har gjort så langt. Altså en University of Limerick skolegenser. Nå føler jeg at jeg virkelig passer inn i en av de universitetsfilmene som man ser fra England og USA. Også er det jo bare en bonus at yndlingsfargen min også er skolefargen.

    Første time starter klokken 9.30 på mandag og varer fram til 17. En tidlig slutt første skoledag som læreren vår så fint kalte det. Fremover er det forventet at vi blir i studioet fra 9 til 18. Ja ja, hvem er jeg om jeg ikke tar imot en utfordring med åpne armer, kan ikke love at jeg ikke kommer til å sovne i timen hvertfall et par ganger. Jeg kan ikke noe for at jeg vanligvis tar etter-skole-luren min klokka 16.

    Det var det viktigste nå fra denne første uken, men jeg oppdaterer dere så snart timene mine starter.