Dette var uken for Arkitekturkonferansen i Dublin, og nå som jeg ser tilbake på det var det mye kjedeligere enn det jeg fikk det til å virke som i forrige innlegg.
Det var godt oppmøte og en sjanse til å bli kjent med studenter fra andre arkitekturskoler i Irland. Men alt i alt er det nok en konferanse som er mer rettet mot arkitekter enn det den er mot studenter. 5. klassingene fra alle arkitekturskolene i Irland fikk muligheten til å vise fram arbeidet sitt, og det var veldig kult å se hva vi kanskje jobber med om noen år. Her er en samling av bilder fra konferansen.
Etter vi hadde sett alle utstillingene hvertfall tre ganger i løpet av en time, ble det ganske åpenlyst at denne konferansen ikke kom til å bli noe særlig mer spennende, og tok derfor den kolektive avgjørelsen å gå ut derifra før vi døde av kjedsomhet.
Dette viste seg å være en kjempegod ide, fordi det er faktisk ganske mye gøy som man kan finne på i Dublin. Jeg og vennene mine dro først å spiste lunsj, så litt shopping, en lang tur i parken for å så bruke den gjenværende tiden på å spille biljard, noe jeg må si jeg har begynt å bli utrolig god i.
Jeg vant begge rundene og skøyt minst 4 på rad i en runde, men ikke for å skryte da selvfølgelig.
Arkitekturkonferansen var selvsagt ikke alt som foregikk forrige uke, vi jobbet også med å bygge modellene våre. Forrige uke viste jeg bildene av tegningene, men denne ukens oppgave var å gjøre disse tegningene 3D.
Her føler jeg det også er nødvendig å fortelle en liten historie fra forrige uke. Så forestill deg dette: Jeg sitter og jobber med modellen min og aner fred og ingen fare, jeg koser meg, jeg har en fin samtale med vennene mine. Så kommer læreren vår inn og ber oss alle om å komme inn i rommet ved siden av for noen tips til modellene våre, så da gjør vi jo selvfølgelig det. Nå sitter vi alle i det andre rommet og venter på at læreren skal komme inn, og mens denne mannen kommer inn døren, hva tror du han holder? MODELLEN MIN. Han setter den rett ned på midten av bordet og sier “nå skal jeg gi dere et par tips om hva dere burde unngå i modellen deres”. UNSKYLD MEG MANN, jeg hadde ikke bedt om å bli offentlig hengt ut, men her var vi, foran hele klassen min, mens læreren forklarer hvordan modellen min mangler veggtykkelse.
Det er ikke like ille som jeg får det til å høres ut, han sa også at modellen min var ekstremt fint satt sammen. Poenget er at på dette studiet lærer du ikke bare hvordan designe bra hus, du lærer også hvordan du skal ta imot kritikk… foran hele klassen din… på 40 stykk.
Håper neste uke bringer mindre skam og skuffelse.
Mari i Irland 
Leave a comment